É. Apor (ed.): Codex Cumanicus. Ed. by Géza Kuun with a Prolegomena to the Codex Cumanicus by Lajos Ligeti. (Budapest Oriental Reprints, Ser. B 1.)
CODEX CUMANICUS
569 Spruy «palea» pag. 234, germ. Spreu, m. ae. spriu, franc. sprű. Stif vat' : der stif vat' (i. e. vater) «vitricus» pag. 142. ' Stille : ich Stille «quiescere facio» pag. 224. Stochere : ich stocheie ín hac dictione: ich stochere di czene «frendo» pag. 132, saxon. stokkere. Stol «sedile» pag. 223, germ. Stul. Taage mendose pro tage «dies» p. 138. Tak idem in hac dictione : tzuen tak noch inandir pag. 232, = zwén tac nách einander. Tánir: dar tànir «palma» (hungarice tenyér) pag. 223, cf.germ. m. ae. téner. Taste : ich taste «palpo» pag. 135. Respondens glossa cum. carmadim — «iter practentavi». Theve : eyn theve «canis femina» pag. 224, germ.ant. zoha, sax. teve, flandr. teef. Originem Germani scriptoris testatur, qui dialectum franconicatn (mitteldeutsch), non saxonicam (niederdeutsch) nec flandricam (niederlándisch) locutus est et tamen forma llandricosaxonica hujus vocis utitur, quae in regione intra Bonam (Bonn) et Aquisgranum (ubi franconica dialectus dominatur et Saxones Transsilvaniae partim oriuntur) similiter forma teff, tief usitata est. Tiber: eyn tiber fortasse «obscuritas», cf. germ. in. ae. timber obscuritas. Tick mendose pro tief scriptum pag. 139"1 ief «profundus». Tode «mortuus» in his dictionibus : des Streychelt «laevigat» pag. 221, germ. streichelt. Strekke «extende» in hac dictione: strekke di fuse pag. 232, strecke die Fiisse. Strom : der strom «tlumen» pag. 222, germ. Strom. Stüp «obtusus» pag. 137, stump pag. 233, germ, stumpf. Svollero : czu swollem «tumidus» pag. 140, germ, ge^chwollen. toden hus «sepulcrum». — des toden huv «tumulus», — des todin bilde «statua sepulcralis» pag. 222. Tomerelle pag. 224 (respondens glossa cum. cuuliydil"), cf. germ. med. ac. tumbrel et tumerel, in latinitate med. aevi : tumbrelllini, francog tombreau. Towp germ. taub. Trachte: ich trachte «contendo» pag. 232. Trechtuk : eyn trechtuk pag. 229 (cum. kirigib) , vide sub eyn trechtuk. Trege «piger» pag. 135, germ, tl'àge. Treyp : treyp czuzamene «compulit » pag. 234, = trieb zusammen. Treke (i. e. trenke) : ich treke «poto» pag. 223, trànke. Truyre : ich truyre «depiango», traure. Tuyche: ich iyn tuyche «intingo» ich ein tauche pag. 229. Tuyschet «decipit» pag. 224,' tauschet. Turm : eyn turm «turris» pag. 136. Tzwim «fìlum tortum» pag. 132, germ. Zwirn.